|
 Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI har ambisiøse mål for
forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge”. Det er han også klar
over. – Vi har lagt listen høyt når vi sier at vårt mål er å legge
grunnlaget for en ny norsk næringslivspolitikk. Men når ser vi på de
utfordringene vi som nasjon står overfor, har vi ikke noe annet valg. I
prosjektet skal Reve i et stort offentlig- privat forskningsprosjekt
tegne et nytt næringslivskart for Norge. – Vi må på mange måter skape
en motkraft til Asia, som vil ha 60 prosent av jordens befolkning i
2020, mens Europa har skarve 6,5 prosent.
Den største hovedutfordringen er å få det kunnskapsbaserte næringslivet
til å bli her. Heldigvis finnes det fortsatt ledende
industri-/næringslivsmiljøer i Norge i dag som er konkurransedyktig
internasjonalt. I prosjektet skal Reve og medarbeiderne innhente
erfaringer og kunnskap fra disse. Hvem overlever, hvorfor og hvordan
gjør de det. – Vi skal ha fokus på mekanismer for kunnskapsgenerering
og -spredning, i og rundt det vi kaller globale kunnskapsnav.
Klyngene
Det er viktig å løsrive seg fra det gamle bildet av næringslivet, da
velges det feil politikk. Hvis man for eksempel likestiller næringsliv
med tradisjonell industri, så vil utfallet bli feil. Hvis man betrakter
næringslivet som en klynge hvor alle bidrar til å gjøre hverandre
sterke, så blir bildet langt tydeligere, forklarer Reve, som for lenge
siden har sett at kunnskapsklynger er navet som skal til for å skape et
sterkt, internasjonalt næringsliv i Norge.
Verdenssentrum på Sørlandet
– Gode bedrifter trenger krevende internasjonale kunder og avanserte
leverandører og kunnskapsbedrifter som gjør de enda bedre. Et eksempel
på en klynge som har lykkes finnes på Sørlandet, fra Kristiansand til
Arendal. Dette er nå verdens industrisentrum for boreteknologi. Det
hele startet med to industrielle gründere som etablerte en rekke
bedrifter og som spilte på hele nettverket av teknologi, kompetanse og
kapital som allerede fantes i landsdelen. I dag er bedriftene globale
både på markedssiden og eiersiden. Oppskriften var entreprenørmessig
driv og en god blanding av samarbeid og rivalisering.
Finne koblingsboksene
Det er viktig å finne koblingsboksene, der kunnskapen kobles sammen.
Det klarte de på Sørlandet, selv om det for mange fremstår som litt
atypisk; at for å vokse må man gjøre hverandre sterke. Det er når ny og
gammel kunnskap utfordres og deles at nye ting oppstår. Å se utover
egne grenser er viktig, vi snakker ikke bare om nasjonale og regionale
klynger, i dag en må arbeide globalt.
Mange koblinger
Her er Oslo Cancer Cluster et annet godt eksempel. Her jobber en rekke
nasjonale og internasjonale bedrifter, forskningsinstitusjoner og små
spesialiserte kunnskapsbedrifter i en klynge som fokuserer på en
spesialisering; diagnostisering og behandling av kreft. Det hele
startet med forskningen ved Radiumhospitalet og etableringen av
Photocure. Det essensielle i slike klynger å ha med mange
forskningsbaserte bedrifter og skape koplinger mellom forskning,
utvikling og kommersialisering. Det krever internasjonal kapital og et
internasjonalt markedsapparat.
Hvilken kunnskap trenger vi?
Reves forskning viser at kunnskapsbasert næringsliv springer ut av
globale kunnskapsnav. Det er i slike kunnskapsintensive næringsklynger
at kunnskapsutviklingen og innovasjonen skjer. Så hvilken kunnskap
trenger vi? Torger Reve lister opp tre typer kunnskap som er nødvendig:
• Forskningsbasert kunnskap (teknologi)
• Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller)
• Erfaringskunnskap (learning by doing)
Virkemiddelapparatet; SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd,
har nøkkelroller i å tilrettelegge for kunnskapsutvikling,
kunnskapsdeling, innovasjon og kommersialisering. Måten SIVA jobber på
for eksempel i forbindelse med innovasjonsprogrammene er klyngetenking
i praksis. SIVA driver kunnskapskopling i praksis, og dette kan vi
simpelthen ikke få nok av, dersom norske regioner skal være attraktive
for kunnskapsbasert næringsliv, sier Torger Reve.
En ny næringspolitikk?
Forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” skal fremdeles jobbe i
godt over et år, men at resultatene og kunnskapen dette prosjektet
genererer, vil skape endringer i næringspolitikken, tror Reve. – For
det første vil vi få et større fokus på forskning og
kunnskapsutvikling. Utdanning og kvaliteten på utdanning er viktige
faktorer for et fremtidig kunnskapsbasert Norge. Forutsetningen for å
lykkes med innovasjon og kommersialisering er imidlertid at det finnes
tilstrekelig med kompetent kapital. Her ligger det utfordringer selv
for et kapitalrikt land som Norge.
Fakta: Forskningsprosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” vil
ferdigstilles i 2011 og er en videreutvikling av “Et konkurransedyktig
Norge” (1992) og “Et verdiskapende Norge” (2001). Felles for disse
prosjektene er at de har et klyngeperspektiv på næringslivet. Torger
Reve presenterte prosjektet på SIVA-nett 27.april.
Tekst: Anne-Lise Aakervik, foto: SIVA / Åge Hojem
|
